Vi må lytte til bedriftene!
Norge står overfor en enorm mangel på fagarbeidere i årene fremover. Tall fra NAV viser at helsesektoren i dag mangler 13 450 fagpersoner, og etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning vokser klart sterkere enn den faktiske arbeidsstyrken.
En tikkende bombe
Tallene viser i verste fall til en fremtid med eldre- og sykehjem uten tilgjengelig helsepersonell, og byggeplasser uten håndverkere. NHO-sjef, Ole Erik Almlid, la det frem slik under årets industriuke i Porsgrunn:
– Vi risikerer at vi ikke får utviklet ideene og bedriftene, og sikret nye jobber på sikt. Dette er en tikkende bombe for Norge som helhet.
Dette viser ifølge Almlid at utdanningssystemet ikke i stor nok grad klarer å levere kompetansen bedriftene har bruk for. Vi trenger en tettere kobling mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.
Samarbeid med næringslivet
– Som kompetansepartner er det vår rolle å sørge for at bedriftene har tilgang på den kompetansen de trenger, sier Wenche Halvorsen, daglig leder i Folkeuniversitetet.
For å oppnå dette må vi ta for oss tre sentrale områder:
- Hva trenger bedrifter av kompetanse
- Hvordan ønsker bedrifter å tilegne seg kompetansen
- Hvor er behovet størst for kompetanse
Hva trenger bedriftene?
Gitt behovet for fagarbeidere i næringslivet er det kritisk at utdanningsinstitusjoner leverer den spisskompetansen som trengs mest. Dette krever omfattende innsikt i markedets faktiske behov. NAVs bedriftsundersøkelse fremlegger årlige tall på sysselsettingsutvikling i Norge og viste i år at bedrifter mangler 46 000 personer, nesten halvparten av disse innenfor helse- og byggfag. Hvis vi skal møte kompetansebehovet er det denne typen data som må sette føringen for utvikling av studietilbud.
Hvordan ønsker bedrifter å tilegne seg kompetansen?
NHOs kompetansebarometer viser at de fleste bedrifter ønsker flere fagarbeidere, men at de ønsker å dekke dette behovet ved å videreutdanne eksisterende ansatte. Bedriftsansatte er en sammensatt gruppe med varierende forutsetninger, ulik bakgrunn og livssituasjon. Tall samlet inn av Folkeuniversitetet viser en økning av deltakere over 30 år, og vi møter daglig på deltakere som balanserer både full jobb og familie ved siden av studiene. For å møte deres individuelle behov må utdanningsinstitusjoner tilby fleksible studieløp tilpasset den enkelte.
Det er heldigvis iverksatt statlige tiltak for å tilrettelegge for dette. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har blant annet gjennom modulforsøket opprettet modulstrukturerte læreplaner som er utviklet med utgangspunkt i den enkeltes medbrakte kompetanse, forutsetninger og behov. Fleksible og tilpassede opplæringsløp for voksne deltakere øker gjennomføringsgraden, sier Wenche Halvorsen, og vi ser svært positivt på dette tiltaket fra HK-dir.
Hvor er behovet størst for kompetanse?
Når man stadfester hvilken kompetanse som trengs må man også kartlegge hvor den trengs mest. En studie viste at 7 av 10 studenter blir værende for å jobbe i samme region som de studerte i. Siden Norges bedrifter er spredd over hele landet, illustrerer dette viktigheten av å ha tilstrekkelig med landsdekkende, lokale utdanningstilbud der bedriftene faktisk befinner seg.
I tråd med dette utga regjeringen i sommer en strategi for «desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter». Den har som formål å øke tilgangen til regionale utdanningstilbud og understreker viktigheten av samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og bedrifter for å finne ut hvor det er mest behov for lokale utdanninger. Regionale utdanningstilbud må deretter utvikles med utgangspunkt i dette behovet. Som landsdekkende kompetansetilbyder har Folkeuniversitetet lang erfaring med å gjøre akkurat dette.
Kompetansepartnere
Bedriftene er fremtidens arbeidsgivere og vet best hvilke kompetanse- og ressursbehov vi står overfor. Som kompetansepartner vil Folkeuniversitetet derfor fortsette å samarbeide tett med bedriftene for å imøtekomme deres behov på deres premisser. På denne måten vil vi sammen stå klare i møtet med kompetansemanglene landet står overfor.