Ny generalsekretær

Geir Barvik

Geir Barvik tiltrådte mandag 3. september. Bli kjent med vår nye generalsekretær!

Kan du si noe om deg selv?

Jeg er 60 år og opprinnelig fra Bø i Telemark. De siste tretti årene har jeg bodd i Asker sammen med min kone Grethe og barna Hedda og Karl, som nå er voksne og flytta ut. 

Etter endt utdannelse som samfunnsviter (universitetene i Tromsø og Bergen), ble jeg i 1983 ansatt som førstesekretær i daværende Kommunal -og Arbeidsdepartementet. Siden har jeg arbeidet i staten med velferdspolitiske utfordringer.

Fra 2001 til 2010 var jeg administrerende direktør i Husbanken, og bidro til betydelig økt fokus på bostedsløse og andre vanskeligstilte boligsøkere. Fra 2010 til 2016 var jeg direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og bidro til at kommunene økte bosetting av flyktninger deretter med flyktninger og de siste to årene med tidligere fengselsinnsatte.

Hva betyr Folkeuniversitetet for deg? Hva visste du om FU før du tok jobben?

Som Askerbøring har jeg lenge visst om den gode jobben Folkeuniversitetet gjør for Asker kommune med norskopplæring av flyktninger.

I IMDi var jeg svært opptatt av utvikling og forbedring av kommunenes innretning av introduksjonsprogram og norskopplæring, og erfarte at kommuner som fikk til godt samarbeid med frivillige og ideelle virksomheter gjennomgående oppnådde bedre resultater enn kommuner som ville gjøre alt alene. Jeg har også gode venner og kjente som har tatt tilleggsutdannelse gjennom Folkeuniversitet, og dermed fått mulighet til å konkurrere seg inn i jobber de ellers ikke ville ha fått.

 

Hva er dine ambisjoner for Folkeuniversitetet?

Folkeuniversitetet er i dag det viktigste studieforbundet for videre- og etterutdanning. For stadig flere blir fokus på livslang læring avgjørende for både å få og holde på fast arbeid. Det er altfor mange arbeidsdyktige som blir utstøtt fra arbeidsmarkedet, eller som aldri kommer inn.

Regjeringen er oppmerksom på utfordringen, og la i 2016 fram en stortingsmelding om samordnet innsats for voksnes læring. Denne har blitt fulgt opp med en nasjonal kompetansepolitisk strategi, i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Regjeringens ambisjoner er høye. Offentlige videregående skoler og høyere utdanninger har aldri hatt flere studerende. Samtidig er det altfor mange som av ulike årsaker ikke får til å delta i livslang læring.  Retten til videregående opplæring kan være brukt opp, og hvordan oppnå fagbrev da? Høgskoler krever tilstedeværelse som blir umulig når avstandene er store, og jobb og omsorgsoppgaver krever sitt.

Arbeidsgivere vil gjerne at den dyktige ansatte får omsatt realkompetanse til formalkompetanse, men ser ingen lavterskeltilbud den ansatte kan motiveres til å ta. Svake norskkunnskaper svekker jobbmulighetene, og kravet til gode kunnskaper øker. Men språkopplæring er dyrt og tar tid.  Med alle disse voksenopplæringsutfordringene trengs Folkeuniversitetet mer enn noen gang.

Dette meget gode tilbudet på kompetanseheving, denne kombinasjonen av dyktige lærere, fleksible og tilgjengelige tidspunkter og steder, samt nettbaserte plattformer, alt dette kan videreutvikles. Og dette utviklingsarbeidet haster, for i sin iver kan Regjeringen og nye store fylkeskommuner komme i skade for å skvise studieforbundene til fordel for sine egne etater og utdanningsinstitusjoner, enten gjennom innskrenkende forskrifter eller redusert pengestøtte. Uten at de selv makter å få til like gode tilbud på kompetanseheving.

Min ambisjon er at Folkeuniversitet når ut med sine beste kurstilbud til de mange kompetansesøkende over hele landet, og at vi stolt kan vite at vi gir et viktig bidrag til flere i arbeid og færre i utenforskap.