Historie

Foto - Oslo Museum

Foto - Oslo Museum

«Gaa foran! Det er Kravet.
Gaa foran al din Tid!
Gaa foran, hvor det gjælder,
I Norges Ungdoms Strid!»

Slik talte Henrik Ibsen til studentene på deres «Halvhundredeaarsfest» på Studentersamfundet, i oktober 1863. Oppfordringen var en fortsettelse av Ibsens, Bjørnsons og presten Christopher Bruuns tordentaler mot de festglade studentenes tafatthet når det gjaldt både krigen i Danmark og deres forventede bidrag til det nye demokratiet.

Grunnloven var 50 år gammel, men Norge strevde med å bli demokratiske. Fremdeles hadde kun menn med eiendom stemmerett. Ibsen, Bjørnson og Bruun mente demokratiseringen gikk for sakte, og pekte spesielt på den «ubemidlede» del av befolkningens begrensede tilgang til deltakelse i prosessen. Tanken var at ved å opplyse folket, ville man kunne øke deres rettigheter og medbestemmelse.

Formaningene fra Ibsen, Bjørnson og Bruun trengte til slutt gjennom alkoholtåken hos studentene, og to år senere ble Studenternes Forening for fri Undervisning dannet. Målet var å «gi trængende unge Mennesker gratis undervisning». Studentene var tent på ideen om deres rolle som «åndens hird» eller «voktere av kunnskapens tempel». Å spre kunnskap til folket ble deres «hellige kall». «Rekning» ble det største faget, fordi mange kom for å lære det metriske mål-, vekt- og mynt-systemet som nylig var innført.

Dette var starten på det vi i dag kjenner som Folkeuniversitetet.

1893-1947

Etter langvarig debatt endrer Foreningen sine lover i 1893 slik at også kvinner får rett til å bli elever. I 1930-årene var det stor tilstrømning av elever fra kvinneyrker som kontordamer, ekspeditriser, hushjelper og «sykepleiersker». I 1939 var kvinnene i flertall, noe de har vært siden.

I 1935 blir Studentersamfundets Friundervisning i Bergen formelt stiftet. Etter hvert sprer virksomheten seg til å bli landsdekkende.

I 1940 forbyr tyskerne Studentersamfundets aktiviteter. Foreningen skifter navn til Studenternes Friundervisning og fortsetter noen måneder til. Men det ble stadig vanskeligere å finne undervisningslokaler i og med at alt var blitt annektert av tyskerne og skoler ble overvåket. Utvalget bestemte da å stanse virksomheten. De lot det store lageret av bøker bli igjen på Møllergata skole.

Studentersamfundets Fri undervisning ble gjenåpnet 3. februar 1947. Det ble vedtatt å gi lærerne lønn for undervisningen.

1948-1977 

I 1948 danner Friundervisningene i Oslo, Bergen og Trondheim Norske Studenters Friundervisning.

I 1951 hadde Norske Studenters Friundervisning omtrent 7 500 deltakere. Den store veksten, som varte til langt ut på 60-tallet, krevde profesjonalisering av pedagogikken.

I 1965 endrer Norske Studenters Friundervisning navn til Folkeuniversitetet. Med innføring av Fritidsloven fikk Folkeuniversitetet et lovfestet fundament i 1968, før Lov om Voksenopplæring trer i kraft i 1977. 

1978-2014

I 2011 vedtar Landsmøtet en sammenslåing av alle enhetene til åtte juridisk selvstendige regioner.

Mye har forandret seg siden 1864. I dag har alle lovfestet rett til utdanning, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Men Folkeuniversitetets visjon om å gjøre kunnskap og muligheter tilgjengelig for alle, står like fjellstøtt som den gjorde for 150 år siden.

Tusenvis av elever som deltar på opplæring hos Folkeuniversitetet i løpet av ett år, viser at vi fremdeles er at viktig tilbyder av opplæring. Vi har ikke lenger anledning til å tilby gratis undervisning, men alle midler går tilbake til organisasjonen for at denne skal kunne gi et bredt utdanningstilbud. Folkeuniversitetet har ikke eiere.

I 2013 registrerte Folkeuniversitetet om lag 42 000 deltakere, fordelt innen yrkesfag, språk, kultur- og fritidsaktiviteter, videregående skole og høyere utdanning.