Kutt i statsbudsjettet til voksenopplæring i studieforbund

Tilskuddet til studieforbund foreslås redusert med 10 %. Kunnskapsdepartementets begrunnelse er blant annet at «Vi har liten kunnskap om effekten av opplæringa i studieforbund og om ho treffer dei med låg kompetanse og svake grunnleggande dugleikar.»

Vi stiller oss undrende til utsagnet. Kunnskapsdepartementet egen forskningsrapport om studieforbundene, gjennomført av Analyseselskapet Oxford Research i 2014, «En ordning, et mangfold av løsninger» konkluderte med at kursene når ut til alle deler av befolkningen. Deltakerne rapporterte om høyt faglig innhold, stort læringsutbytte og at de blir motivert til å lære mer. Rapporten viste også at innvandrere er representert med samme andel som de utgjør av befolkningen totalt når det gjelder å delta på kurs i studieforbund.

Vi oppfordrer derfor KrF og Venstre til å snu regjeringens forslag. Tilskuddsordningen er med på å finansiere et stort mangfold av kurs og opplæringsvirksomhet.

Opplæring i regi av Folkeuniversitetet

I 2016 deltok over 10 000 voksne på kurs i norsk som fremmedspråk. Vi har norsktilbud tilpasset terminologi i helsefag. Nesten 1700 ufaglærte forberedte seg til fagbrev. Dette til tross for at kommunal voksenopplæring tilbyr norskkurs og at fylkeskommunene er ansvarlige for at voksne får et tilbud på videregående skoles nivå.

Dette tyder på at vi når svært mange som av ulike årsaker ikke kan gjøre seg nytte av de offentlige tilbudene.

Noen av kursene er oppdragskurs for NAV, kurs under Kompetansepluss-ordringen og bedriftsintern opplæring.  Målgruppen er i stor grad voksne «med låg kompetanse og svake grunnleggande dugleikar». Disse kursene blir imidlertid ikke rapportert som opplæring i studieforbund, fordi de er finansiert av andre offentlige ordninger eller av bedrifter.

For å kunne tilby begge typer opplæring også i framtida må vi ha en infrastruktur der regioner og lokale studiesteder kan fange opp behov og gi tilbud i tråd med disse.

Færre kurs og/eller dyrere kurs

I 2016 arrangerte vi kurs i 80 % av landets kommuner.  Folkeuniversitetet har en utstrakt bruk av blandet undervisning i klasserom og på nett, eller kurs der de som ikke får et lokalt tilbud kan følge undervisningen andre steder via pc. Men det er ikke alle kurs eller målgrupper dette er en optimal løsning for. Kuttet vil innebære at kurs må ha flere deltakere for å bli satt i gang eller bli vesentlig dyrere.

Dette kan slå uheldig ut på mange små steder hvor vi jobber aktivt med inkludering ofte i samarbeid med lokale kommuner: Vi kan nevne for eksempel Luster i Sogn og Fjordane der 30 arbeidsinnvandrere får undervisning i norsk og samfunnskunnskap eller pleieassistentkurset som pågår nå for 6. år på rad. Så langt har 80 flykninger hatt kombinert yrkesopplæring med arbeidsnorsk og veiledet arbeidslivspraksis. Over 90% av disse kursdeltakerne er enten i jobb på et sykehjem eller i gang med et ordinært skoleløp som sykepleiere eller som helsefagarbeidere.

Kuttet kan også føre til at tilbud, utenom «mainstream» - som japansk språkundervisning, der 440 nordmenn gikk på kurs i 2016 blir kraftig redusert fordi klassene er små sammenlignet med for eksempel tysk, fransk eller engelsk.

Formål med tilskudd

Formålet med tilskudd til studieforbund er å oppfylle målene i voksenopplæringsloven og gjøre læring tilgjengelig for flere. Tilskuddsordningen finanserierer et stort mangfold av kurs og opplæringsvirksomhet.

Blant Folkeuniversitetets kurs finnes blant annet: etter- og videreutdanning i arbeidslivet, Mesterutdanningen, norskopplæring og opplæring i mer enn 30 fremmedspråk, kurs i nasjonale fag for utenlandsk helsepersonell.

Medlemsorganisasjoner tilsluttet studieforbundet Folkeuniversitetet tilbyr opplæring i blant annet musikk, førstehjelp og redningstjeneste, kurs for tillitsvalgte i fagorganisasjoner, humanistisk konfirmasjon og datakurs for seniorer.