Folkeuniversitetets blogg

Hvordan kan vi bruke psykologi til å fremme motivasjon og mestring hos andre?

Motivasjon er noe vi alle opplever når vi virkelig har lyst på noe eller ønsker å utføre en aktivitet. I kurset motivasjonspsykologi får du kunnskap om forskning og teori som viser hvordan samspillet mellom person og omgivelse øker eller reduserer vår motivasjon.

Hva er motivasjonspsykologi?

Det er samtidig viktig å understreke motivasjonspsykologiens praktiske sider. Derfor vil kurset egne seg for personer som i arbeidsliv, utdanning og fritid er opptatt av hvordan motivasjon og mestring kan forbedres, hos en selv eller hos mennesker en utdanner, arbeider med eller trener. Kurset vil lære studentene at motivasjon og mestring nesten alltid kan forklares som en kombinasjon av talent, øvelse og spesielle forhold i menneskers omgivelse.

Den sosialkognitive teorien, hvordan påvirkes motivasjon av våre tanker?

En av teoriene vi vil gjennomgå i kurset, den sosialkognitive teorien, beskriver klart hvordan motivasjon og læring skjer i gjensidig samspill mellom individets tanker, atferd og miljø. Den viser hvordan vi gjennom vår måte å tenke på aktivt påvirker våre liv og våre omgivelser. Vi er verken passivt underlagt biologiske krefter eller skiftende miljø.

Begrepet mestringsforventning er særlig viktig i teorien, og handler om hvorvidt vi opplever at vi kan klare oppgaven som her og nå krever en løsning. En positiv mestringsforventning innenfor et område, f.eks. utdanning, arbeid, rehabilitering eller idrett, bygges først og fremst opp gjennom å gi en person ekte, reelle eller autentiske mestringsopplevelser fra dette området. Mestringsforventningen kan også økes gjennom modellæring eller imitasjonslæring, som handler om å lære av andres erfaringer. Det skjer f.eks. når barn eller unge lærer seg ny atferd som ikke fantes i deres repertoar før de observerte andre. På samme måte kan mestringsforventning påvirkes gjennom verbale meldinger og sosial overtalelse fra andre. Når voksne f.eks. skal overtale barn om at de kan klare en oppgave, er det imidlertid avgjørende at de har satt seg inn i hva barnet har forutsetninger for å klare. Det er altså et samspill mellom det en person kan fra før, hans eller hennes tanker om sin kapasitet og et fornuftig og støttende miljø som øker motivasjon og mestring.

Attribusjonsteorien, hvordan forstå mennesker som har mistet sin motivasjon

En annen teori som vil bli gjennomgått, den såkalte attribusjonsteorien, kan hjelpe oss til å forstå mennesker som nærmest har gitt opp å lære og som fremstår som passive i skole, yrke, under rehabilitering eller i fritid. Som individer er vi nemlig ulike med tanke på hvor vi plasserer ansvaret for at vi feiler eller lykkes – inne i oss selv eller utenfor oss selv. Noen har relativt stor indre kontrollplassering, og vil oppleve seg selv som ansvarlig for om det går godt eller dårlig. Hvis f.eks. skoleelever føler at de feiler på prøver, kan noen nokså konsekvent oppleve at mangelen på suksess skyldes indre forhold og andre opplever at det skyldes ytre forhold. Hvis Anna opplever at det dårlige resultatet er forårsaket av mangel på anstrengelse eller feil strategi, vil hun gjerne prøve hardere neste gang.

Motsatt vil mennesker med en ytre kontrollplassering ikke bli særlig påvirket av om de lykkes eller feiler. Hvis Ole opplever at dårlige skoleresultater skyldes forhold utenfor ham selv, slik som uflaks, vil han neppe anstrenge seg mer. Eleven har da ingen holdepunkter for å tro at de ytre årsakene til nederlaget vil endres om han anstrenger seg mer. I kurset vil studentene lære om hvilke ulike konsekvenser slike tankemåter har for motivasjon til å lære, bli rehabilitert etter skade eller klare oppgaver innenfor et yrke. Vi vil forklare begrepet lært hjelpeløshet, som kjennetegnes av tankemønster preget av at en opplever at en ikke har kontroll med det som skjer med en selv.

Hvordan kan vi utvikle motivasjon, kunnskaper, ferdigheter og troen på seg selv?

Det er en sammenheng mellom prestasjoner og tro på seg selv. I kurset vil studentene lære at det er motivasjon og mestring som først og fremst fører til tro på seg selv, ikke at tro på seg selv kan læres uavhengig av mestring av dagliglivets oppgaver. Verdens mest siterte nålevende psykolog, professor Albert Bandura, skriver at mennesker trenger langt mer enn tro på seg selv for å gjøre det godt på et område.

Det hjelper ikke mye for en lærer, leder, trener, dirigent eller fysioterapeut å prøve å overbevise en annen om at han eller hun har grunn til å ha tro på seg selv hvis en ikke samtidig utstyrer personen med nødvendig kompetanse som skal til for å klare en oppgave. For å bli bedre på et område må mennesker altså løse oppgaver, utvikle problemløsningsmetoder og ikke repetere for seg selv at de er briljante og talentfulle. Dette er gjennomgående i kurset: Vi bruker forskningsbasert kunnskap og praktiske eksempler fra psykologi, pedagogikk, helse og prestasjonsrelaterte aktiviteter til å gi råd om hvordan vi i omgang med andre mennesker kan være med på å utvikle motivasjon, kunnskaper, ferdigheter og tro på seg selv.

Artikkelen er skrevet av Terje Manger som er foreleser i motivasjonspsykologi. 

Terje Manger 
Professor emeritus UiB

 

Er du interessert i å lære mer om motivasjonspsykologi?

Folkeuniversitetet tilbyr emnet motivasjonspsykologi i samarbeid med Universitetet i Bergen. Motivasjonspsykologi gir 15 studiepoeng. Undervisningen vil være fordelt på 4 helgesamlinger.

Les mer om motivasjonspsykologi her

25.05.2021